Fredag offentliggjorde Statistisk Sentralbyrå (SSB) tall som viser nordmenn grensehandlet for 10,4 milliarder kroner i 2022. Virke er urolig over at grensehandelen igjen er på et så høyt nivå at det kan gå ut over omsetning og arbeidsplasser i varehandelen og næringsmiddelindustrien.
-Vi er langt fra overasket over disse tallene. Økt grensehandel etter gjenåpningen for ett år siden var ventet. Samtidig mener vi myndighetene har en litt vel avslappet holdning til at grensehandelen nå øker igjen, sier bransjedirektør for dagligvare i Virke, Bendik Solum Whist.
Massiv økning siden pandemien
Da koronapandemien herjet og grensene var stengt, ble det tydelig hvor stor andel av handelen som foregår på den andre siden av grensen. Selv om grensehandelen ikke er tilbake på 2019-nivå er Whist bekymret for at grensehandelen igjen er tilbake på et så høyt nivå at det får konsekvenser for arbeidsplasser og verdiskaping i Norge.
– Mange som driver butikk langs grensen har opplevd et stort omsetningsfall siden pandemien. Når vi ser at grensehandelen fortsetter å vokse i siste kvartal i 2022 er det absolutt grunn til bekymring, sier Whist.
Skatte- og avgiftsnivået
– Norge og Sverige deler en lang grense, og det er åpenbart at hvis skatte- og avgiftsnivået ligger vesentlig lavere hos vår nabo, så påvirker det grensehandelen. Hvis regjeringen ønsker å sikre arbeidsplassene i norsk varehandel og næringsmiddelindustri, er avgiftspolitikken viktig, sier Whist.
Virke og Grensehandelsalliansen har bedt regjeringen følge utviklingen i grensehandelen nøye fremover og se om det kan være rom for å gjøre flere endringer i særavgiftene. Virke har blant annet foreslått å endre avgiften på drikkevareemballasje
