Vestfolds unike rolle i vikingtiden løftes nå fram i den nye boka Båtgraver i vikingtid, som samler den nyeste forskningen på noen av de mest spektakulære gravfunnene fra norsk historie.
Boka er utgitt i serien Vikingvegen 8 og tar for seg båtgraver, skipsgraver og sledegraver fra jernalderen og vikingtiden – gravformer som lenge har fascinert både forskere og publikum.
Særlig Vestfold står sentralt i fortellingen.
Vestfold var et maktsentrum i vikingtiden
Flertallet av de kjente norske båtgravene og flere av de mest monumentale skipsgravene er funnet nettopp i Norge – og Vestfold peker seg ut som et av de viktigste områdene.
Her finner man allerede ikoniske funn som Osebergfunnet, Gokstadfunnet og gravfeltene ved Borrehaugene.

Boka gir samtidig den første publiseringen av skipsgravene på Jarlsberg og ved Mølen.
– Oversikt over båtgraver i Vestfold må vi ha som bakteppe for de kjente skipsgravene på Oseberg, Borre og Gokstad, samt handelsplasser som Kaupang, Gokstad og Tønsberg, sier Ragnar Orten Lie fra Vestfold fylkeskommune.
Han understreker samtidig at funnene også må sees i et større nordisk og europeisk perspektiv.
Nye funn gir ny kunnskap
De siste tiårene har arkeologer gjort flere nye og overraskende funn – både gjennom tradisjonelle utgravninger og moderne geofysiske undersøkelser.
Dette har gitt forskningen på gravskikk, maktstrukturer og mobilitet i vikingtiden et stort løft.
Boka viser hvordan båtgraver ikke bare er spektakulære monumenter, men også viktige kilder til kunnskap om identitet, teknologi, handel, reiser og tro i vikingtiden.
Flere av artiklene bygger på foredrag som ble holdt under et fagseminar om båtgraver i Tønsberg høsten 2024.
Setter norske funn inn i internasjonal sammenheng
Redaktør Håkon Reiersen mener det er viktig å se de norske gravene i større sammenheng.
– Det er flott å samle ny kunnskap om norske båtgraver og sette dem inn i lokale, regionale og internasjonale sammenhenger, sier han.
Også medredaktør Christian Løchsen Rødsrud peker på at Norge skiller seg ut med en spesielt høy tetthet av slike gravfunn.
– Båtgraver er kjent fra store deler av Nord-Europa, men Norge skiller seg ut med en særlig høy tetthet. Derfor er jeg svært fornøyd med å ha samlet oppdatert kunnskap om denne tradisjonen i én bok, sier han.
Kjent for store utgravninger
Christian Løchsen Rødsrud er arkeolog og seniorrådgiver ved Riksantikvaren, og har blant annet ledet utgravningen av Gjellestadskipet.
Håkon Reiersen er førsteamanuensis ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger og har blant annet forsket på skipsgravene ved Avaldsnes.
Med den nye boka får både fagmiljøer og historieinteresserte et oppdatert innblikk i hvordan Vestfold og Norge spilte en sentral rolle i vikingtidens maktlandskap – både til sjøs og i døden.













