Gravhaugene på Borre i Vestfold har i generasjoner fascinert både forskere og turgåere. Nå får det historiske landskapet nytt liv i boka Hauger, haller, herskere, som setter Borre inn i en større skandinavisk sammenheng – og åpner for nye perspektiver på både makt, samfunn og menneskene som levde der.
Bak utgivelsen står redaktørene Vicky Katarina Mikalsen og Bjørn Bandlien, som sammen med en rekke fagfolk presenterer ny og oppdatert forskning på et av Norges mest markante kulturminner.
– Jeg er både glad og stolt over at denne boka nå når ut til et bredt publikum, sier Mikalsen. Hun trekker fram hvordan boka springer ut av Borre-seminaret i 2023, der forskere og publikum møttes til foredrag, samtaler og ekskursjoner.

Som kurator ved Midgard Vikingsenter og ph.d.-stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge, arbeider hun selv med forskning på religionsskiftet i vikingtiden.
– Borre er et fantastisk sted, med monumentale gravhauger og spor etter haller og herskere. Men vi forstår stedet enda bedre når vi ser det i sammenheng med andre maktsentre i Skandinavia, sier hun.
Nye funn og nye perspektiver
Historiker Bandlien peker på at boka også presenterer nytt materiale.
– Det mest spennende har vært arbeidet med nye og til dels ukjente gjenstander og dokumentasjon knyttet til Borre, sier han.
Boka løfter samtidig blikket utover Norge. Flere bidrag sammenligner Borre med sentralsteder i Sverige, Trøndelag og Danmark – noe som gir et bredere bilde av maktstrukturene i perioden.
Særlig trekker han fram forskningen på kvinnegraver, blant annet i området rundt Uppsala.
– Dette gir viktig innsikt i kvinners rolle i tiden fram mot vikingtiden, sier Bandlien.
I tillegg presenteres nye tolkninger av ildens betydning i vikinghallene – både praktisk og symbolsk – noe som gir et mer nyansert bilde av livet i datidens maktsentra.
Et levende historisk landskap
Gravfeltet på Borre er i dag både et vernet kulturminne og et populært rekreasjonsområde. Nettopp denne dobbeltheten – mellom fortid og nåtid – er sentral i boka.
Forfatterne viser hvordan landskapet fortsatt er i bruk, samtidig som det stadig tolkes på nytt. Historien er ikke statisk, men noe som utvikler seg i møte med ny kunnskap og nye generasjoner.
Boka er en del av serien Vikingvegen, som formidler forskning på eldre historie i Vestfold og Telemark, og inviterer både fagfolk og allmennheten til å oppdage fortiden på nytt.
Fakta: Vikingtiden
Tidsperiode: ca. 800–1050 e.Kr. (ofte utvidet til ca. 750–1050)
Startpunkt: Angrepet på klosteret i Lindisfarne i 793
Kjennetegn:
- Befolkningsvekst og ekspansjon
- Økt handel med Europa
- Utvikling av avansert skipsteknologi
- Sentralisering av makt
- Overgang fra norrøn religion til kristendom
Språk: Norrønt (ofte kalt eldre norrøn tid i språk- og litteraturhistorien)
Viktige utviklingstrekk:
- Landnåm og bosetting i nye områder
- Kontakt med stormakter som Frankerriket og abbasidekalifatet
- Store byggeprosjekter som Danevirke og Kanhavekanalen
Avslutning: Midten av 1000-tallet, preget av kristningen av Norden, byvekst og sterkere integrasjon i Europa












