En byggeplass kan bety nye boliger, arbeidsplasser og framtid. Et annet sted kan de samme handlingene bety ødelagte hjem og tapt trygghet. I utstillingen «Rive, grave, reparere» på Vestfold kunstsenter undersøker Mari Eriksen alt som kan ligge mellom ødeleggelse og det å skape noe nytt.
Rive. Grave. Reparere. Sortere. Bygge. Flytte.
Det er handlinger vi forbinder med forandring. Men om forandringen er god eller vond, avhenger fullstendig av hvor vi står når den skjer.
Dette spenningsfeltet er utgangspunktet når billedkunstner Mari Eriksen åpner utstillingen Rive, grave, reparere på Vestfold kunstsenter.
Utstillingen vises fra 29. august til 11. oktober.
Byggeplassen som utgangspunkt
Eriksen tar denne gangen utgangspunkt i konstruksjonsplassen – et sted som aldri egentlig er ferdig.
Her finnes åpne konstruksjoner og eksponerte ledninger, avfall, maskiner og flater som er revet opp eller har rast sammen. Det er et sted der noe forsvinner samtidig som noe annet er i ferd med å bli til.
Og nettopp denne dobbeltheten står sentralt i utstillingen.
Et sted rives det for å gi plass til nye boliger, arbeidsplasser eller offentlige rom. Rivningen representerer utvikling og framtid.
Et annet sted blir bygninger ødelagt og mennesker mister hjemmet sitt, tilhørigheten og tryggheten.
Handlingene kan se like ut: Man river, flytter, sorterer og bygger.
Betydningen kan være den stikk motsatte.
Alt kan bli materiale
Også materialene Eriksen arbeider med kan være ting andre knapt ville lagt merke til.
En liten plastbit. Et stort rør. Et gresstrå. Et gammelt og slitent jernverktøy.
Kunstneren leter, samler og tar vare på ting hun finner på sin vei, før de får nye sammenhenger i installasjonene hennes.
Hun beskriver selv forholdet til materialene som et ganske subjektivt hierarki. Ting som tilsynelatende ikke har noen verdi, kan få stor betydning og bidra til å uttrykke ideer om hvordan virkeligheten ser ut.
Arbeidsmåten er bevisst improvisert og upresis.
Mellom frykt og håp
Eriksen arbeider med store rominstallasjoner, performance, skulptur, tegning og tekstil. Felles for arbeidene er interessen for menneskelige tilstander og erfaringer som ikke nødvendigvis lar seg fortelle som en enkel historie med begynnelse og slutt.
Frykt og fortvilelse finnes side om side med håp og lek.
Hun ønsker å «konfrontere virkeligheten med noe grunnleggende menneskelig» og skape rom for undring og refleksjon.
I Rive, grave, reparere blir selve konstruksjonsplassen et bilde på dette.
Omsorg kan eksistere samtidig med oppløsning. Bevegelse samtidig med stillstand. Ødeleggelse samtidig med tilblivelse.
Noe er allerede borte. Noe annet finnes ennå ikke helt.
Utdannet ved Kunstakademiet
Mari Eriksen er født i Hurum i 1995 og fullførte masterutdanningen ved Kunstakademiet i Oslo i 2021.
Hun har siden stilt ut en rekke steder, blant annet ved Kongsberg Kunstforening, Kunstnernes Hus, Billedkunstnerne i Oslo, Buskerud Kunstsenter, Drammens Museum og Høstutstillingen, i tillegg til Uferhallen i Berlin.
I 2026 og 2027 er hun aktuell med separatutstillinger ved Vestfold kunstsenter og Veksel visningsrom, og som deltagende kunstner på Dikemark-biennalen.
Lydarbeidet i utstillingen er ved Nicolai Herwell.
«Rive, grave, reparere» vises på Vestfold kunstsenter fra 29. august til 11. oktober.
