–Synlighet er det som i størst grad påvirker erfaringer med diskriminering, og da er hudfarge, religiøse uttrykk og klesplagg utslagsgivende, sier forsker bak ny rapport fra HL-senteret.

Skrevet av: Ellen Emilie Henriksen/Kilden kjønnsforskning.no

Nesten halvparten av muslimer i Norge har opplevd å føle seg ekskludert fra det norske samfunnet i løpet av det siste året. En tredjedel bekrefter at de har opplevd å skjule sin religiøse identitet av frykt for negative holdninger.

– Muslimer er svært utsatte for diskriminering. Bærer man i tillegg hijab er det ekstra synlig at man er muslim og man blir enda mer utsatt, sier Vibeke Moe.

Moe er seniorforsker ved Holocaust-senteret og en av forfatterne bak rapporten «Diskrimineringserfaringer blant muslimer i Norge».

– Diskrimineringen av muslimer i Norge er veldig sammensatt og får ulike uttrykk når det å være muslim sammenfaller med andre identitetsmarkører som kjønn og hudfarge, sier hun.

– Synlighet er det som i størst grad påvirker erfaringer med diskriminering, og da er hudfarge, religiøse uttrykk og klesplagg utslagsgivende. Hijaben er derfor sentral i informantenes diskrimineringserfaringer.

Diskriminering setter livsvarige spor

Rapporten baserer seg på analyser av data innsamlet fra HL-senterets holdningsundersøkelser i 2017 og 2022. I tillegg består den av 47 dybdeintervjuer som gir et mer detaljert bilde av hvilke diskrimineringserfaringer muslimer i Norge har opplevd.

– Det er godt dokumentert at negative holdninger til muslimer i Norge er utbredt, sier Moe.

– Gjennom dybdeintervjuene ville vi finne ut mer om muslimers erfaringer med å bli diskriminert og hvilke konsekvenser det har.

Moe forteller at en gjenganger i intervjuene var at informantene fortalte om hendelser som lå langt tilbake i tid. Dette tyder på at det å bli diskriminert kan sette dype spor som personen bærer med seg gjennom livet.

– Noe annet som bidrar til å gjøre enkelte hendelser særlig alvorlige, er når den som diskriminerer står i en maktposisjon overfor den utsatte, for eksempel som lærer eller som sjef, sier hun.

– Siden dybdeintervjuene er med personer som har opplevd diskriminering, kan ikke funnene generaliseres til hele den muslimske befolkningen, sier hun.

– Likevel er de viktige for å gi oss kunnskap av hvordan og hvor diskriminering forekommer, hvordan man kan forebygge og minimere konsekvensene av diskriminering.