Forbrukslån har økt med 3,7 mrd. hittil i år, og med 5,7 mrd. siste tolv måneder. Den totale forbruksgjelden har siste tolv måneder økt med 6,2 mrd., men faller med 2,2 mrd. siste måned . Nedgangen skyldes at mange har nedbetalt kredittkortgjeld ved bruk av feriepenger.

1. juli var den totale forbruksgjelden i Norge på 154,6 mrd. som er en nedgang på 2,2 mrd. (1,4%). Bruk av kredittkort falt med 3,1 mrd. Kredittkortgjeld som ikke er forfalt til betaling (ikke rentebærende) falt med 0,8 mrd. (-2,8%), og den rentebærende kredittkortgjelden ble redusert med 2,3 mrd. (-5,4%). Forbrukslån økte med 1,0 mrd.

Forbrukslån og kredittkortgjeld som ikke blir betalt ved forfall utgjør den rentebærende forbruksgjelden. Den samlede rentebærende gjelden ble redusert med 1,3 mrd. (-1,0%).

Betalingskort utgjør 1,0 mrd. og er uforandret fra forrige måned.

– Forbruksgjeld synker i juli siden mange nedbetaler på kredittkortgjelden sin med feriepenger. Vi så den samme tendensen i fjor, og forventer at kredittkortgjelden vil stige etter ferien. Noe av nedgang skyldes nok også refinansiering av kredittkortgjeld hvor folk tar opp forbrukslån, som har noe lavere rente enn kredittkort, sier Svein Ove Karstensen, daglig leder i Norsk Gjeldsinformasjon.

Forbruksgjelden siste 12 måneder

I løpet av de siste 12 månedene har forbruksgjelden økt med 6,2 mrd. (4,2%). Forbrukslån har økt med 5,6 mrd. (7,0%) og kredittkortgjeld har økt med 0,5 mrd. (0,7%). Betalingskort er uforandret sammenlignet med samme periode i fjor.

Den rentebærende kredittkortgjelden har blitt redusert med 3,3 mrd. (-7,6%), og den rentefrie bruken av kredittkortgjeld har økt med 3,6 mrd. (14,9%) i samme periode. Samlet rentebærende forbruksgjeld har økt med 2,3 mrd. (1,9%) siste tolv måneder.

– Selv om vi ser en økning i forbruksgjelden siste tolv måneder, er det positivt å se at rentebærende kredittkortgjelden ligger lavere enn i fjor. Dette tyder på at folk er bevisst på hvor dyr kredittkortgjeld er hvis den ikke blir betalt ved forfall. Den markante økningen i forbrukslån skyldes nok en del refinansiering, men det er bekymringsfullt hvis slike lån benyttes til å dekke faste utgifter og ikke kortsiktige behov, sier Karstensen.