Dette diktet utforsker energi, bevissthet og det vi kaller «ingenting». En poetisk refleksjon over livet, døden og det som ligger mellom.

Tekst og illustrasjon: Ragnvald Larsen

Det finnes likheter, koblinger få kjenner  –

Elektrisitet er energi som søker mottaker.

Et sted å manifestere seg.

Den stopper ikke ved den fjerde dimensjon.

Bare mottakeren forandrer kode.

Hele vår fysiske verden stopper opp uten den.

Derfor er ikke strøm fremtiden,

men  komposten  –  det råtnende avfallet.

For i det døende finnes seieren i nedbryting av livet.

Som reiser seg etter det fullbrakte.

Det positive og det negativets dans i skjærsilden. ” overgangen ”

Enzymene heier på de skjulte byggmestre,

der nede i mørket hvor Lusifer startet lyset.

Hvem tror på ingenting  –  som jo ikke er noe.

Når mobiltelefonen slukner trenger den lading.

Ellers blir den i sin søvn.

For å  våkner til live må den ha en kode.

Ellers blir den våken i sin søvn. En kan se alt men ikke bruke det.

2

Derfor er det ingenting   –  bare mangel på kunnskap.

Ingenting kan være i alt  –  men alt kan ikke være i ingenting.

Hvorfra kommer universet  –  fra ingenting?

Dette er ateisme, benektelse av det en tror og håper på.

Energien din, troen på håpet om kanskje en gang, men ikke nå.

Ikke at det er ingenting, men at en kan tro på å få sove i fred. Men mobiltelefonen restituerer seg når den er slått av.  Når den blir slått på er den oppdatert, og mangler bare koden.

Hvilken hukommelse husker den?  ”koden” Den døde mobilen gjør det ikke.  Den bare retter seg etter den og våkner.

Et Dharma åndedrett er på 24 tusen år sier hinduen. Det er solens bane rundt dyrekretsen.  Hvert 2000 år skifter solsystemet vårt stjernetegn, vi har gått fra fiskene til vannmannens stjernetegn. Det måles ved å se hvilket stjernetegn som solen stiger opp i. I dag stiger den opp i Vannmannen.

Tror du på det? –  Nei, det er en kjensgjerning (aksiome).

Du må selv lære deg å forstå det.

Jeg sitter og hører på froskenes konsertmur i hjerte av Provence,  himmelen er uten skyer,  så jeg kan se planetenes konjunksjon der oppe.

Hver og en av disse planetene gir fra seg en vibrerende lyd øre ditt ikke kan høre. Det er energi eller strøm.

Lik den du hører under høyspent ledninger når de transporterer strøm. Med bakgrunn fra universet former de alt som fødes på jorden, og legger igjen gener som utvikles i evolusjonen.

Provence er performert av kanaler –  derfor froskene.

De er vekselvarme og eksisterer i overenstemmelse med temperaturen. I regnvær kommer de frem og danser  – ellers lever de i kanalene.

Nede i mitt ingenting lever det et hav av informasjon jeg kan hente opp. Det er kun snakk om fokus. Jeg kan ikke se eller oppfatte at dette skulle forsvinne med meg.

Eller ved legemets oppløsning. Som i realiteten er en liten del av det hele. Det er ingen annen verden  –  du er deg og det er det.

Oppfattelse er fokus om du er her eller der. Du har ikke kapasitet til å ikke tro  –  som jo er håp. For det er det som driver oss frem.

Det går altså ikke an å gi opp  –  så det burde en pleie her og nå.

3

Finn Strømsted skriver  “enhver avstandsøvelse er gjensynsbetinget”. Du håper alltid på å komme hjem og det gjør du. Om det ikke passer helt til  ditt håp.

Håp og tro bygger på lengsel som en navigerer etter. Hvor fra og hvor hen er uvesentlig. Den Greske Sisyphus myten som Albert Camus skildrer  –  kongen, som av gudene ble satt til å rulle en stein opp til toppen av et fjell.  Hver gang rullet steinen ned igjen.

Det absurde med tilværelsen som håp og tro retter opp.

Du kan ikke tro på ingenting, for det eksisterer ikke.

Når du oppdager det, er det for sent. for du kan ikke oppdage det.

Nå er det ingenting som er for sent for alt er i det samme.

Men jeget må vekk for det kobler ikke sammenhengen  –  det er ikke noe som er adskilt. Selv dualiteten er en. Og jeget blir utenfor, men sammen.

Dette jeget som aldri vil integreres i prosessen. Det er vanskelig å fatte fordi fornuften er fysisk og dyrker jeget.

Det er ingen gevinst  –  derfor ramler alltid steinen til Sisyphus ned. Fordi han er integrert, skyver han den opp igjen  –  steinen og prosessen er den samme. ( er i en )

Den evige bevissthet er uten fortid, nåtid ei heller fremtid   –

den bærer alt i seg.

Ødekjæregutt

Ragnvald Larsen.-