Dyrebeskyttelsen Norge har tidligere advart mot det store behovet for hjelp blant flyktningedyr fra Ukraina. Vi har forsøkt å bidra etter beste evne, men klarer ikke lenger å stå i dette alene. Vi har etterlyst hjelp, men får ikke svar fra det offentlige.
Tekst: Dyrebeskyttelsen Norge
Dyrebeskyttelsen Norge har bistått de ukrainske flyktningedyrene med fôr, utstyr og veterinærutgifter. I likhet med mange andre ideelle organisasjoner har vi etterlyst hjelp med å bære de økonomiske kostnadene knyttet til de ukrainske flyktningene.
Dyrebeskyttelsen Norge brukte i fjor 30 millioner kroner på praktisk hjelp til dyr i nød. Vi brukte 2 millioner kroner på de ukrainske flyktningedyrene og totalsummen ble derfor på nærmere 32 millioner kroner. Organisasjonen har dermed opplevd en økning på hele 28 % fra foregående år. Mye har blitt dyrere i samfunnet, også for ideelle organisasjoner.
-Vi håper at storsamfunnet vil ta større ansvar for mennesker og dyr på flukt. Vi er bekymret for konsekvensene av å avslutte arbeidet, men ser ingen annen utvei med dagens kostnader sier Åshild Roaldset, som er veterinær og daglig leder i Dyrebeskyttelsen Norge.
Som tidligere, oppfordrer Dyrebeskyttelsen Norge storsamfunnet til å engasjere seg og hjelpe både mennesker og dyr på flukt. Håpet er at små og store bidrag vil kunne gi flyktningene en hjelpende hånd, til de har etablert seg i samfunnet.
Dyrebeskyttelsen Norge minner om forskrift om godtgjørelse for nødhjelp til dyr. Selv om systemet med godtgjørelse av veterinærkostnader ikke fungerer optimalt, vil denne kunne bidra til å gi syke, skadde og hjelpeløse dyr, medisinsk hjelp. Dette gjelder også eide dyr. Uten en offentlig strategi for behandling av flyktningedyr, håper vi at dyrehelsepersonell vil bruke denne til å bistå akutt syke dyr. Det er også mulig for veterinærer å søke refusjon fra organisasjonen Vets for Ukraine.
