Husker du modemlyden, tellerskrittene og Kvasir? Eller er du så ung at internett alltid har vært der?
På Tønsberg og Færder bibliotek blir det en reise tilbake til den gangen nettet var nytt, merkelig – og noe nordmenn faktisk måtte lære seg å bruke. Foredraget er 24. september kl. 18, og holdes av Jon Carlstedt Tønnessen.
Norge var tidlig ute
dag er internett så selvfølgelig at vi knapt tenker over det. Vi leser nyheter, betaler regninger, ser TV, bestiller varer, sender meldinger og søker etter svar på nær sagt alt – fra mobilen vi har i lomma.
Men det er ikke veldig lenge siden «å gå på internett» var en aktivitet i seg selv.
Og den norske internetthistorien begynte forbausende tidlig.
Allerede i juni 1973 ble NORSAR på Kjeller koblet til ARPANET, nettverket som regnes som en viktig forløper til dagens internett. NORSAR ble dermed den første noden på ARPANET utenfor USA.
Bakgrunnen var langt fra kattunger, nettshopping og sosiale medier.
NORSAR arbeidet med seismiske målinger og overvåking knyttet til blant annet kjernefysiske prøvesprengninger. Norge hadde allerede en datalinje over Atlanteren for utveksling av forskningsdata med USA. Den opprinnelige forbindelsen hadde en kapasitet på 2400 bits per sekund, senere oppgradert til 9600.
Det var altså internett – men slett ikke slik vi kjenner det.
Internett og verdensveven er ikke det samme
Her ligger også en forskjell mange av oss aldri tenker over. Internett kom først. World Wide Web kom mye senere.
Internett er infrastrukturen som gjør at datamaskiner kan kommunisere. Verdensveven – WWW – er systemet med nettsider, lenker og nettadresser som vi bruker oppå denne infrastrukturen.
Det var briten Tim Berners-Lee som utviklet World Wide Web ved CERN i Sveits. Han la fram ideen i 1989, og ved utgangen av 1990 hadde han utviklet sentrale byggesteiner som HTML, HTTP og URL – i tillegg til den første nettleseren, webserveren og nettsiden.
Så kom datoen som forandret verden: 30. april 1993 gjorde CERN teknologien bak World Wide Web fritt tilgjengelig.
Hvem som helst kunne bruke, kopiere, endre og distribuere programvaren. Det var en avgjørende forutsetning for at nettet kunne spre seg så raskt.
Og akkurat da begynner også den virkelig morsomme delen av den norske historien.
Norge går på nettet
Norske universitetsmiljøer hadde fått internettilgang allerede i 1983, men nettet var fremdeles i stor grad forskernes og akademikernes verden. Først på begynnelsen av 1990-tallet begynte noen å lure på om dette kunne være noe for vanlige mennesker også.
Et av miljøene som satset, var Oslonett.
Selskapet opprettet sin første nettside i august 1993 og ble en av pionerene som skulle gjøre internett tilgjengelig for norske privatpersoner og bedrifter.
Men hvordan i all verden skulle man forklare internett til folk som aldri hadde brukt det?
Svaret ble blant annet Petter Nome.
Da Petter Nome lærte Norge å surfe
NRKs fredagsprogram Rondo, som gikk fra 1993 til 1995, ble en uventet viktig del av norsk internetthistorie.
Programmet hadde over én million seere og ble det første norske TV-programmet med egne nettsider. NRK hadde ennå ikke egen webserver, så sidene ble laget og driftet av Oslonett.
Dermed fikk nordmenn demonstrert dette merkelige nye fenomenet i beste sendetid: Man kunne surfe på nettet.
For dem som husker 1990-tallet, fulgte det etter hvert et helt eget ritual. Datamaskinen ringte opp internett gjennom telefonlinjen. Modemet pep, freste og skrek. Telefonen var opptatt mens du var på nett.
Og tellerskrittene gikk. Dermed var nettsurfing ikke nødvendigvis en aktivitet man bedrev planløst i timevis.
Før Google var det Kvasir
Når man først hadde kommet seg på nettet, oppsto et nytt problem: Hvordan fant man noe?
I 1995 ble den norske søketjenesten Kvasir lansert, rettet spesielt mot norske brukere og norske nettsider.
For en generasjon nordmenn ble Kvasir selve inngangsporten til nettet.
Google eksisterte ennå ikke. Facebook var nesten et tiår unna. YouTube enda lenger fram i tid. Ingen hadde smarttelefon i lomma.
Og nettet selv så ganske annerledes ut.
Tekst. Lenker. Små bilder som kunne bruke en liten evighet på å laste.
Etter hvert kom animerte GIF-er, blinkende tekst, besøkstellere – og hjemmesider der folk med stor entusiasme fortalte verden om familien, hobbyen, katten eller undulaten sin.
Det var ikke nødvendigvis vakkert.
Men plutselig kunne alle publisere.
Nettet måtte også huskes
Og nettopp her kommer Jon Carlstedt Tønnessen inn i historien.
Han er forsker ved Nasjonalbiblioteket og har arbeidet med arkivering av norsk nettinnhold i rundt 30 år. Arbeidet handler om noe som blir stadig viktigere: å bevare nettet som en del av norsk kulturhistorie.
For gamle aviser kan legges i arkiv. Brev kan oppbevares. Fotografier kan legges i esker.
Men hva skjer med en nettside når noen slår av serveren?
Hva skjer med nettavisene, bloggene, debattene og hjemmesidene som dokumenterte hvordan vi levde og kommuniserte?
Internett har på få tiår gått fra å være et eksperimentelt forskningsnettverk til å bli et av de viktigste stedene hvor samtidens historie blir skrevet.
Og kanskje er det nettopp derfor historien om den knitrende modemforbindelsen og Kvasir er mer enn nostalgisk moro.
Har tatt vare på nettet i 30 år
Mannen som skal fortelle historien på Tønsberg og Færder bibliotek, har selv arbeidet med å bevare en del av den.
Jon Carlstedt Tønnessen er forsker ved Nasjonalbiblioteket og har arkivert nettinnhold i 30 år. I dag arbeider han med å sørge for at nettarkivet bevares som en del av den norske kulturarven.
For nettet har et problem som kanskje ikke var så lett å se da vi begeistret klikket oss rundt på våre første hjemmesider på 1990-tallet: Det kan forsvinne.
Nettsider legges ned. Nettaviser bygges om. Blogger slettes. Lenker slutter å virke. Det som dokumenterte samtiden vår den ene dagen, kan være borte den neste.
Dermed handler bevaring av nettet om langt mer enn nostalgi. Det handler om å bevare kilder til vår egen tid for dem som kommer etter oss.
På Tønsberg og Færder bibliotek tar Tønnessen publikum med tilbake til den norske verdensvevens barndom – med nettnyheter anno 1993, opplæring i nettsurfing på NRK, Kvasir, tellerskritt og historien om en flyreise over Atlanterhavet med en stor bunke magnetbånd i kofferten.
Årstall
1969: ARPANET settes i drift i USA.
1973: NORSAR på Kjeller blir første ARPANET-node utenfor USA.
1983: Norske universitetsmiljøer får internettilgang.
1989: Tim Berners-Lee foreslår World Wide Web ved CERN.
1990: Den første webserveren og nettleseren er i drift.
1993: CERN gjør WWW-programvaren fritt tilgjengelig. Oslonett etablerer sin første nettside.
1993–95: Rondo med Petter Nome bidrar til å introdusere nettet for et norsk massepublikum.
1995: Kvasir lanseres.
