De utfordret borgerskapets moral, skrev om fri kjærlighet og levde liv som vakte oppsikt. Rundt dem oppsto det skandaler, kjærlighetsdramaer og myter. Men hva skjedde egentlig da kunstnerne fra Kristiania begynte å trekke mot Åsgårdstrand og Vestfoldkysten? Det skal historiker Rune Henningsen fortelle om på Tønsberg bibliotek 1. september.
Tekst: Bente Wemundstad
På slutten av 1800-tallet skjedde det noe langs Vestfoldkysten. Kunstnere begynte å komme – og mange av dem var blant tidens mest markante navn.
Edvard Munch fant motiver og inspirasjon i Åsgårdstrand. Christian Krohg kom. Oda Krohg kom. Og rundt kunstnerne fulgte et miljø av forfattere, intellektuelle og kulturpersonligheter som utfordret både samfunnets moral og forestillingene om hvordan et respektabelt liv skulle leves.
Men var Åsgårdstrand virkelig et samlingssted for den beryktede Kristiania-bohemen?
Det er blant spørsmålene Rune Henningsen skal ta for seg når han holder foredraget «Kristiania-bohemen – kunstnerne i Åsgårdstrand» på Tønsberg bibliotek tirsdag 1. september.
Kunstnerne søkte mot kysten
I perioden fra rundt 1885 til 1910 kom en rekke kunstnere til Vestfold. Kystlandskapet, lyset og sommerlivet ga dem motiver, samtidig som steder som Åsgårdstrand utviklet seg til møtesteder for kunstnere og kulturfolk.
Henningsen vil fortelle hvorfor så mange kom akkurat hit – men også utfordre noen av forestillingene ettertiden har skapt om dem.
For kunsthistorien kan lett etterlate et bilde av en gjeng gravalvorlige mennesker som stirret inn i menneskesinnets mørkeste avkroker.
Slik var de ikke nødvendigvis.
Henningsen varsler at han vil avlive myten om de gravalvorlige kunstnerne og vise fram mer av menneskene bak verkene.
Bohemene gjorde opprør
Kristiania-bohemen hadde vokst fram i hovedstaden på 1880-tallet. Rundt et forholdsvis lite miljø av kunstnere, forfattere og intellektuelle oppsto en bevegelse som skulle få langt større betydning enn antallet mennesker skulle tilsi.
Hans Jæger var en av de sentrale skikkelsene. Det samme var kunstnerne Christian Krohg og Oda Krohg.
Bohemene gjorde opprør mot borgerskapets moral og samfunnets konvensjoner. De diskuterte seksualitet, ekteskap, kvinners stilling, sosial urettferdighet og individets frihet – temaer som kunne være eksplosive i datidens Kristiania.
Miljøet ble også kjent for de såkalte «Bohemens ni bud».
Det første lød: «Du skal skrive dit eget liv.»
Et annet var ganske enkelt: «Du skal aldri angre.»
Budene er ofte blitt knyttet til Hans Jæger, men det er også blitt hevdet at teksten egentlig ble skrevet av andre i bohemmiljøet som en parodi på ham.
Oda og Christian Krohg
Blant de mest kjente fra miljøet var Oda og Christian Krohg.
Christian Krohg var allerede en sentral skikkelse i norsk kunst- og kulturliv. Som maler, forfatter og journalist engasjerte han seg sterkt i samtidens sosiale spørsmål og forsvarte kunstens frihet.
Oda Lasson Krohg skulle på sin side bli kjent som både kunstner og «bohemprinsesse».
Hun brøt med mange av forventningene som ble stilt til kvinner i hennes samfunnslag. Hun forlot sin første ektemann, ble kunstner og beveget seg inn i et miljø der kjærlighetsliv og relasjoner ikke nødvendigvis fulgte borgerskapets regler.
I 1885 fikk Oda og Christian Krohg datteren Nana, mens Oda fremdeles formelt var gift med sin første mann. Først i 1888 kunne Oda og Christian gifte seg.
Året etter fikk de sønnen Per.
Han ble født i Åsgårdstrand.
Munch ble fadder
Forbindelsene mellom menneskene i kunstnermiljøet var tette.
Da Per Krohg ble døpt i Åsgårdstrand, var Edvard Munch fadder.
Munch skulle etter hvert bli den kunstneren som sterkest forbindes med den lille Vestfoldbyen. Han tilbrakte en rekke somre der, kjøpte sitt eget hus i Åsgårdstrand i 1898 og hentet motiver fra byen og landskapet rundt Oslofjorden til flere av sine mest kjente arbeider.
Også menneskene omkring ham satte spor i kunsten.
På Munchs etsning «Kafeinteriør» fra 1893 finner vi flere av personene fra bohemmiljøet samlet: Oda og Christian Krohg, Hans Jæger, Jappe Nilssen og Gunnar Heiberg – sammen med Munch selv.
Bak kunsthistorien skjuler det seg dermed også historier om vennskap, konflikter, kjærlighet og sjalusi.
Var Åsgårdstrand virkelig bohemenes sted?
Men hvor mye av fortellingen om Åsgårdstrand som bohemenes sommerlige tilfluktssted er historie – og hvor mye er en myte som har vokst fram senere?
Det spørsmålet står sentralt når Rune Henningsen kommer til Tønsberg.
Henningsen er pensjonert historielektor fra Åsgårdstrand, redaktør for årstidsskriftet «Broen» og har vært sentral i opprettelsen av Åsgårdstrand Bymuseum.
Foredraget på biblioteket er første del av en serie om Kristiania-bohemen i Vestfold.
Neste del kommer 1. oktober. Da er temaet «Kristiania-bohemen – hvem var Munchs venner?».
Først skal imidlertid publikum tas med tilbake til årene mellom 1885 og 1910 – da noen av Norges mest kjente kunstnere fant veien til Vestfoldkysten, og Åsgårdstrand fikk en plass i norsk kunsthistorie som den aldri siden har mistet.
